Redd for forandring!

Jeg skjønner meg ikke på de som har problemer med at venner de har hatt siden barneskolen "har forandret seg". Problemet mitt er med alle de som ikke har det. Når det kommer til forandring på teknologien derimot, så er det en ganske annen sak.. 

Jeg både elsker og hater forandring. Jeg mener på ingen måte at ting bør forbli de samme, eller at man skal leve for mye i fortiden. Utvikling er noe av det jeg setter aller høyest. Jeg er kjempeopptatt av å hele tiden prøve å utvikle meg, og å utfordre egne tanker og meninger. Som en person som har tilbragt størsteparten av livet sitt med enormt mange negative følelser, som tristhet, frustrasjon, sinne, angst og engstelse. Som følge er det få ting jeg er mer opptatt av enn å endre nettopp det. Forandring er enormt viktig for meg, og dersom jeg føler jeg ikke har mulighet til å forandre meg eller utvikle meg, blir jeg raskt dypt ulykkelig.

Når det kommer til teknologien jeg benytter meg av, er jeg derimot som en grinete og innbitt gammel mann. Uansett hva endringen er, er holdningen min at «alt var bedre før». Hver gang det kommer en ny oppdatering til mobilen min, utsetter jeg den så lenge så mulig. Jeg utsetter endringen helt til mobilen slutter å fungere som den skal fordi den er så utdatert. Det er ikke det at jeg ikke skjønner at det er bra at utviklingen skjer, eller at jeg tror at de oppdaterer programvaren sin for å gjøre livet surt for meg, men endringer gjør at det blir uvant - og jeg liker det ikke.

Nylig kjøpte jeg meg en ny laptop. Det var på høy tid, for den gamle var blitt svært sliten, etter mange år med hard behandling. Det var ikke bare jeg som mente at jeg trengte ny laptop. Det begynner å bli en ganske stor andel mennesker som har spurt meg om det ikke var på tide snart. Sannsynligvis fordi tastaturet mitt var ødelagt, slik at jeg alltid måtte bruke et løst tastatur til. En løsning som for øvrig har fungert greit for meg i mange år, og mest av alt har vært problematisk de gangene jeg enten har glemt det, og derfor ikke har kunnet bruke pcen min - eller har glemt ekstrabatterier og det har gått tomt for strøm.

Selv om tastaturet var upraktisk, var det mer slitsomt at pcen ofte lukket programmer jeg holdt på med, skrudde seg av til stadighet, var treig og hadde batterikapasitet på under én time. At den lukket programmer var selvsagt kjipest i forbindelse med skolearbeid, at den var treig var alltid kjipt - og ulempen med den dårlige batterikapasiteten var at den ikke var god nok til at jeg fikk tatt notater gjennom en hel forelesning. Noen tenker kanskje at «man kan jo bare bruke laderen, så løser man det problemet», og joda, jeg skal gå med på at det er en løsning. Man skulle kanskje tro at på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, så skulle det være mulig å ha strømtilgang til i alle fall noen få pc-ladere i forelesningssalen. Det er jo tross alt ikke et helt nytt fenomen, det der med at mange studenter liker å notere på pc. Likevel er ikke det en mulighet, dersom man befinner seg på Dragvoll.

Det kan jo også nevnes, at laderen i seg selv, heller ikke var spesielt godt ivaretatt. Mamma sin respons hver gang hun så den var «Men Marlene! Du kan jo ikke bruke den!», for så å prøve å fikse den med enorme mengder elektriker teip. Denne jula ble hun spesielt bekymret, fordi det glapp ut av meg at «i blant brenner jeg meg på den også». Og med at jeg pleide å brenne meg på laderen, mente jeg selvsagt at jeg får støt av den. Med andre ord begynte det å bli ganske livsfarlig at jeg pleide å sove med den koblet til veggen og laptopen, som lå ved siden av meg i sengen.

Sånn var det altså, helt frem til den gamle laptopen ble byttet ut i en ny. Kjæresten min var overentusiastisk, fordi han syntes det var så irriterende å se meg bruke en så dårlig laptop. Han har også sagt seg villig til å lære meg alt jeg ikke skjønner i overgangen fra Mac til Windows - og hjelpe meg dersom det er noe som ikke virker. Jeg er også storfornøyd fordi jeg har en laptop som jeg vet kommer til å være ut bachelorgraden min, og som jeg ikke trenger å være redd for at skal kræsje i eksamensperioden. Til tross for at den unektelig er bedre på alle mulige måter, føles den likevel fortsatt litt feil. Jeg vet at det kommer til å gå over når jeg bare blir vant med den, men fortsatt er det sånn at når jeg er skikkelig sliten - så savner jeg å bruke den kranglefanten av en laptop som jeg fortsatt kjenner.

Det positive med å være sånn som jeg er, må jo være at man ikke ønsker seg nytt av alt hele tiden - og at man setter pris på det man har. Det negative er at dersom man nekter å henge med på utviklingen, ender man jo opp med å bli fullstendig utdatert og ute av stand til å skjønne eller få til noe innenfor teknologi i løpet av noen få år - for utviklingen skjer, enten man henger med eller ikke.

Alt i alt er jeg ganske positiv til forandring. Først og fremst som utvikling i mennesker, men også i teknologien. Jeg trenger bare litt (mye) tid til å vende meg til tanken. Og en vakker dag kommer til å takke ja til den nyeste oppdateringen på mobilen min også. Bare ikke i dag. Og kanskje ikke i morgen heller. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits