Nytt år, nye nederlag!

Nytt år, nye muligheter sies det. Hvert år lages en haug av nyttårsforsetter i håp om at det nye året skal bli bedre enn det forrige. Det er en ny start, og dermed perfekt for å gjøre endringer i livet. Man skal starte å trene, spise sunt, slutte å spise godteri og tilbringe mer tid med familie. Ikke minst skal man slutte å røyke, snuse - og drikke mindre alkohol. For ikke å snakke om at man skal jobbe jevnt og trutt med skole. Ting som ellers virker umulig å komme i gang med, virker plutselig overkommelig, fordi et nytt år fungerer som et slags løfte om at dette året også vil være annerledes enn det forrige.

Lesesaler og treningsentre har følgende ting til felles: folk flest benytter seg kun av de ett par måneder i året. Alle ønsker å benytte seg av de jevnt, men motivasjonen hos de fleste er rett og slett ikke sterk nok. De fleste starter sterkt med å komme seg dit noen ganger i begynnelsen, men så dabber interessen av, sakte men sikkert. Så kommer det en motivasjonsboost når eksamener og sommerferie nærmer seg. Plutselig gjør man et iherdig forsøk på å oppnå et halvt års resultater, på den siste måneden før sommerferien - både med hensyn til pensumlesing og «sommerkroppen». Resultatet er som regel at man erfarer at det ikke er oppnåelig - i år heller.

Nyttårsforsetter er sjelden like enkle i praksis som i teorien, og fordi de har tradisjon for å mislykkes burde egentlig nyttårsforsettene mine være å røyke mer, trene mindre og slutte å gre håret. Gitt at nyttårsforsetter fungerer som omvendt psykologi, og disse forsettene vil få meg til å gjøre det motsatte.

Selv sliter jeg fortsatt med å holde tårene tilbake når jeg leser nyttårsforsettene mine for 2016, fordi det året ble så langt unna hva jeg hadde håpet. Jeg hadde både drømmer og tanker om hva jeg ønsket å oppnå, og klarte likevel ikke å få til det jeg anså som mitt minimumskrav for meg selv. Etter en lenger periode hvor jeg kjempet for å holde hodet over vann, måtte jeg innse at jeg ikke klarte studiene - og måtte sykemelde meg. Nederlaget var stort, og sorgen over den tapte gleden var enda større. Sorgen over det som gjorde at jeg ble deprimert var stor, men sorgen over den tapte gleden var nesten enda større. I 2016 gikk jeg gjennom min livs største utfordring så langt, og det kan være skremmende å se tilbake på nyttårsforsettene mine og innse hvor uventet det egentlig var for meg. For 2016 skulle jo bli bedre enn 2015, ikke verre.

Til tross for at 2016 var et tungt år på mange måter, var det likevel ikke bare bortkastet. Det beste med 2016 er at det er året jeg ble tante for første gang, til verdens blideste jente. Jeg lærte mye om meg selv, og hvor vondt det faktisk går an å ha det - uten at det tar knekken på en. Det kan føles så vondt at man tror at man umulig skal klare å overleve det, men så gikk det allikevel. Jeg kom meg gjennom, og jammen kom jeg meg ikke tilbake på skolebenken også.

Man har ikke mulighet til å planlegge hvordan et år skal bli, for livet det skjer - enten man vil det, eller ikke. Noen ganger er man heldig, andre ganger mindre heldig - og i begge tilfeller må man egentlig bare prøve å gjøre det beste ut av det. 2016 lærte meg at ting virkelig ikke trenger å bli sånn som man ønsker, men det lærte meg også mye om hvor viktig det er at man faktisk ønsker noe - og at det har en verdi i seg selv. Det kan være ulike årsaker som gjør at ting ikke blir slik man hadde håpet, men håpet og lysten til at det skal bli sånn - har stor verdi det er lett å undervurdere.Derfor kjører jeg på med friskt mot og nye nyttårsforsetter - og et ønske om at 2017 skal bli det beste året hittil i livet mitt.



Mine mål for 2017 er:

- Å slutte å røyke. Jeg har allerede sluttet, og vært røykfri i 10 dager nå - og har ikke planer om å røyke en eneste sigarett igjen noen gang. Dette til tross for at jeg befinner meg midt i en identitetskrise, fordi jeg ikke lenger er en røyker, har like stabilt humør og lik konsentrasjonsevne som en 3-åring i trassalderen og drømmer om at jeg røyker hver eneste natt.

- Å trene mer. Nå som jeg har sluttet å røyke er målet å klare å holde tritt med «svigerfamilien» på topptur til sommeren.

- Å ta mer bilder. Jeg er verdens mest elendige til å dokumentere hva jeg driver med, og selv om jeg anser det som positivt at jeg er mer opptatt av å gjøre det jeg gjør, enn å dokumentere det - hadde det vært trivelig med noen minner i etterkant som i mindre grad avhenger av hukommelsen. Ett bilde i uka burde vel være oppnåelig?

- Å blogge hver dag. Å skrive roer ned kaoset i hodet mitt, og i tillegg fungerer livet mitt best med elementer av struktur. Derfor er planen å få skrevet og postet noe på bloggen hver dag i 2017.

- Å ta vare på gleden, og helst gjøre noe jeg har lyst daglig. (Og da snakker jeg selvsagt også om små ting som å starte dagen med en kaffekopp i sengen, eller gå en tur i skogen).

Godt nyttår til deg og dine! Lag et fint år, og husk å ta vare på gleden! 

10 kommentarer

Victoria Larsen

02.01.2017 kl.00:30

Så flotte mål. Masse lykke til ;)

Marlene Lindtner

08.01.2017 kl.00:02

Victoria Larsen: Tusen takk! So far, so good! ;-)

02.01.2017 kl.15:08

Lykke til vakre deg

Marlene Lindtner

08.01.2017 kl.00:01

Anonym: Tusen takk! :)

bareeimamma

03.01.2017 kl.00:42

Synes det er flott at du har mange fine mål for 2017 selv om målene for 2016 ikke ble nådd slik du ønsket. Likte spesielt det siste målet ditt om å ta vare på gleden - fantastisk! :-)

Ønsker deg et fint år med mye glede og oppturer :-)

Marlene Lindtner

08.01.2017 kl.00:01

bareeimamma: Tusen takk! Tror det er fort gjort å glemme hvor viktig det faktisk er å ta vare på gleden, men det er ikke så mye annet som egentlig betyr noe uten den. Ønsker deg også et strålende 2017! :-)

Alexandra Emilie Klein

03.01.2017 kl.13:20

lykke til fine deg<3

Marlene Lindtner

07.01.2017 kl.23:59

Alexandra Emilie Klein: Tusen takk! <3

Per Iskop

03.01.2017 kl.14:00

Jeg må si at tittelen på dette innlegget var midt i blinken, når man som jeg er grundig lei av krampepositive innlegg. "Nytt år, nye nederlag" er herved innlemmet i vokabularet. Så får man håpe det beste og tro det verste om både 2017 generelt, og om det meste annet.

Marlene Lindtner

07.01.2017 kl.23:59

Per Iskop: Så bra at det var fulltreffer! Jeg kommer i alle fall til å håpe det beste, og tro det verste, om ikke annet!

Skriv en ny kommentar

hits