Hvem er du?

Hei, jeg heter Marlene - og jeg er hun som alltid streber etter å gjøre det rette. Jeg er hun som har et karakterkort fullt av A-er, og som leste bøker da klassekameratene hennes lærte seg å lese ord. Hun som aldri har nølt med å droppe venner for å lese pensum, og som alltid streber etter å være flink.

Hei, jeg heter Marlene - og jeg er hun som har slitt en lang periode med depresjon, og som ikke har klart å finne glede i noe. Hun som ikke har følt seg sikker på noe, annet enn sin egen utilstrekkelighet. Jeg er hun som hadde det så vondt, at jeg ikke engang klarte å spise ? og som måtte sykemelde meg fra studier fordi jeg ikke fikk det til.

Hei, jeg heter Marlene - og jeg er hun som elsker livet og som alltid ler. Hun som stadig finner skjønnhet i det hun observerer, og som gleder seg over den forunderlige verdenen hun lever i. Jeg er hun som føler seg heldig og takknemlig for alt det bra som skjer. Hun som klarer å se lyset i tunellen, selv når ting er mørkt.

Hei, jeg heter Marlene - og jeg er hun som shavet av seg alt håret som respons på at «jenter ikke kan ha kort hår». Hun som alltid har en kjapp replikk på lager, og som kan være skikkelig sarkastisk og jævlig. Hun som med et smil og en krass kommentar får deg til å føle deg som en idiot for å ha prøvd å fornærme henne, og som med et blikk kan få deg til å ønske deg langt vekk.

Hei, jeg heter Marlene - og jeg er hun som alltid sier ja hvis noen spør meg om å hjelpe. Hun som er mer glad i vennene sine enn i noen andre, og som stiller opp så ofte hun har mulighet. Jeg er hun som gir bort penger hun egentlig ikke har, dersom hun føler at noen andre trenger de mer enn henne selv, og som gladelig står opp midt på natta for å møte en venninne som er trist og trenger det.

Hei, jeg heter Marlene - og jeg er hun som har vært livredd for å gå på butikken i frykt for å møte noen hun kjenner. Hun som ikke tør å vise noen hvordan hun egentlig har det, når hun har det vondt - og som i perioder isolerer seg fullstendig fordi hun ikke klarer å være rundt folk. Jeg er hun som har vært så redd for å bli avvist at jeg ikke engang har turt å spørre om hjelp.

Hei, jeg heter Marlene - og jeg er hun som har blitt sjekket opp, bedt ut og overøst med komplimenter av fremmede. Jeg er hun som glatt avviste og latterliggjorde enhver som prøvde seg, og som til nød lot de spandere middag, dersom de aksepterte at vi aldri kom til å bli noe mer enn venner, og at vi sannsynligvis ikke kom til å bli det engang. Hun som ba ut han hun nå er kjæreste med første gang, mest av alt som en spøk.

Hei, jeg heter Marlene - og jeg er hun som som fikk ti stykker til å hjelpe seg med å sjekke opp sin nåværende kjæreste. Jeg er hun som åpent fortalte om sin interesse, fordi hun ikke så noen skam i å være interessert selv om hun ikke ante om det var gjensidig. Hun som ikke ga opp håpet, enda han virkelig ikke virket interessert.

Hei, jeg heter Marlene - og jeg er hun som blir så stille i folkemengder, at hun ofte ikke får frem et ord. Hun som oftest blir sittende å observere, til tross for at hun har mye på hjertet. Hun som prøver å åpne munnen for å få sagt noe, men som likevel ikke får frem et ord. Jeg er hun som startet en blogg for å ha et sted hun kunne ha utløp for det hun tenker og mener.

Hei, jeg heter Marlene - og jeg er hun som ble så sint at hun knuste sitt eget stuebord. Hun som kan bli rasende hvis noen behandles urettferdig, og som ikke skyr unna en konflikt for å stå opp for noe hun tror på. Jeg er hun som forsvarer sine nærmeste med nebb og klør. Hun som gladelig står opp alene mot en mengde, for noe hun tror er rett.

Hei, jeg heter Marlene - og jeg er hun som kan være både glad og trist. Hun som bærer glede, men også masse sorg. Hun som får til mye, men som er dårlig til så mangt. Hun som prøver og feiler, men som ikke vil gi opp. Jeg er hun som kan være rasende og skummel, men også liten og redd. Hun som møter utfordringer, og vet de gjør henne sterkere. Hun som fortsatt utvikler seg, i håp om å bli bedre dag for dag.

Hei, jeg heter Marlene - og jeg er hun som gjør sitt beste. Hun som bare vil være bra nok. For noen. Men mest av alt for meg selv.

8 kommentarer

sølvi waage

20.12.2016 kl.23:32

Fantastisk blogginnlegg. Jeg så deg for meg i alle personlighetene. Vi er sammensatt som personer og kan være forskjellig utfra situasjonen. Du har en del av mine personligheter utfra beskrivelsen, litt interessant at du satte ord på det.... det har ikke jeg klart:) Ønsker deg en flott kveld videre....

Marlene Lindtner

21.12.2016 kl.15:38

sølvi waage: Tusen takk for fint kompliment! Tror nok at de fleste av oss har mange og sammensatte sier, og at det kan være vanskelig å snakke om fordi det blir sett på som at man ikke klarer å være seg selv. Jeg er jo alltid "meg", bare i mange ulike former.

Louise

21.12.2016 kl.08:23

Ubeskrivelig vakkert skrevet av en ubeskrivelig flott, sterk og sammensatt person. Jeg kjenner igjen masse av dette fra du begynte på skolen. Du er bra nok. Langt mer enn bra nok! ❤

Marlene Lindtner

21.12.2016 kl.15:36

Louise: Tusen takk for fine ord, Louise. Det varmet hjertet mitt! Jeg er så glad for at det var nettopp du som var min introduksjon til lærere på skoen.

Anja

21.12.2016 kl.09:01

Jeg er så stolt av deg ❤❤❤

Marlene Lindtner

21.12.2016 kl.15:38

Anja: Tusen takk! <3

jegerleiavsammfunnet

22.12.2016 kl.10:31

Tusen takk for det du skreiv, føler ofte at jeg er i en liknede situvasjon. Det er nesten som om man har hundrevis av identiter og man leter etter en bestemnt man ikke klarer å finne for man er for redd for den. Det gjorde meg både glad og trist det du skreiv. Du er ufattelig modig. Tusen takk for det du skreiv.

Marlene Lindtner

22.12.2016 kl.20:51

jegerleiavsammfunnet: Tusen takk for fine ord! Det kan være veldig vanskelig og føles nærmest umulig, men jeg tror det beste er å akseptere seg selv med de (mange) sidene man har. Takk for at du leste!

Skriv en ny kommentar

Marlene Lindtner

Marlene Lindtner

23, Trondheim

Kategorier

Arkiv

hits