Guilty pleasures?

Guilty pleasures er et konsept med noen premisser jeg i utgangspunktet er uenig i. Jeg synes helt ærlig ikke en skal skamme seg over å like noe, så sant man ikke liker noe på bekostning av andres livsførsel (dersom du er pedofil og liker å ha sex med barn, er vel strengt talt ikke "guilty pleasure" det første som dukker opp i hodet mitt, men en rekke andre og langt mindre trivelige gloser). Som regel brukes guilty pleasures om ting som at man liker tv-serier eller band, som man i utgangspunktet ikke synes er så "bra". Å skamme seg over egen smak når det kommer til sånne ting, er lite hensiktsmessig. Får en glede av å høre på en sang, bør en høre på den sangen - selv om den ikke passer ens egne "kulhets-kriterier".

Hva man liker, sier noe om hvem man er. Fordi de fleste av oss er opptatt av hvordan andre oppfatter oss, kan de tingene vi ikke ønsker å identifisere oss med å like si mye om hvem vi vil være. De fleste av oss er glad i å høre på musikk, og hvilken type musikk man lytter til er også noe som sier noe om hvem vi er. Det er som regel stor forskjell på typen mennesker som lytter til heavy metal og de som foretrekker russebusslåter. Noen artister og band er kjent for å være "dårligere" enn andre, og særlig i visse kretser. Dersom man anser seg selv som en heavy metal-type, kan det kanskje være flaut å innrømme at man hører på Kurt Nilsen - og hvis man er litt hipster, så vil man kanskje ikke innrømme at man kan sangtekstene til Justin Bieber.

Før var jeg helt ekstremt pretensiøs. Jeg så på teater, drakk vin, røyket sigaretter og diskuterte meningen med livet med Joy Division i bakgrunnen. Jeg hatet alt "alle" likte, og ville heller dø enn å ha på meg Uggs. På dette tidspunktet ville jeg ikke assosieres med noe som helst "mainstream", og som følge hadde skammet jeg meg over alt jeg likte som falt innenfor denne kategorien. Nå er jeg heldigvis blitt eldre og tillater meg stort sett å like det jeg liker.

Min eneste egentlige guilty pleasure er at jeg røyker. Jeg nyter sigarettene, men skammer meg over at jeg gjør det. Med god grunn. Jeg betaler i dyre dommer for å ødelegge egen helse, og i tillegg lukte vondt mens jeg gjør det. Ikke bare skader jeg meg selv med røykingen, men også de som skulle være så uheldige å befinne seg i nærheten. Jeg er riktignok ikke blant de som røyker midt i folkemengder, i busskuret eller oppå andre mennesker (en av fordelene med å røyke, er nettopp unnskyldningen til å trekke seg unna folk). Likevel er røyking en skikkelig uting - og avhengigheten min gjør at jeg støtter en industri jeg på ingen måte egentlig ønsker å assosieres med.

Likevel er det flere ting jeg anser som guilty pleasures, fordi dette langt i fra er de første tingene jeg ønsker å assosieres med. Jeg skammer meg kanskje ikke så mye over å like det, men litt flaut kan det allikevel hende at jeg synes det er.

Mine "guilty pleasures" er: 
Å lese blogger. Jeg har lest blogger i flere år enn jeg liker å tenke på. På den tiden blogget Ida Wulff på caffelatte.blogg.no, og Sophie Elise hadde ikke engang begynt på ungdomsskolen. Likevel er det et fåtall av de som kjenner meg, som vet hvor mye tid jeg har brukt opp gjennom på å lese blogger. Tidvis later som jeg ikke kan navnet på enkelte toppbloggere, fordi jeg er flau over å bruke så mye tid på å lese blogger, mens sannheten er at jeg vet hva de spiste til frokost, lunsj og middag.

Å høre på dårlig musikk. De aller fleste hører vel av og til på musikk av andre grunner enn at de egentlig synes den er bra. Selv hører jeg alltid på elendig musikk hver gang jeg vasker eller rydder. Litt fordi jeg ikke ønsker å gi negative assosiasjoner til den musikken jeg virkelig liker. Mye fordi jeg ikke får den energien jeg trenger for å rydde, av en gitarklimprende fyr med litt stygg stemme (jeg liker best sangstemmer som ikke er perfekte), selv om det egentlig er sånn musikk jeg liker best. Og ja, jeg har One Direction på en av spillelistene mine på Spotify.

Å sminke meg. Og da snakker jeg ikke om å sminke meg før jeg skal ut og møte folk, eller å pynte meg til festligheter. Da snakker jeg om at noe av det beste jeg vet, er å være helt alene og se youtube-filmer av folk som sminker seg - og å kunne bruke timesvis på å sminke meg, uten at noen andre enn jeg selv får se resultatet. Det er ikke det at jeg synes det er noe i veien med å like sminke, men denne interessen er likevel ikke den første jeg nevner hvis jeg skal bli kjent med nye mennesker.

Å klemme kviser. De aller fleste har vel klemt en kvise i ny og ne, selv om de aller fleste anbefaler oss å la være for å unngå arr. Mens andre mennesker blir skikkelig skuffa dersom de får en kvise, kan jeg bli ordentlig glad - dersom kvisa er på rett sted. Jeg elsker å klemme kviser på skuldrene. Nå får jeg cirka én kvise på skulderen annenhver måned, og blir alltid litt glad hver gang jeg ser at den har kommet. Å klemme kviser på skuldrene er noe av det mer tilfredsstillende jeg vet om, og ja, jeg er fullstendig klar over at mange vil synes at det er ekkelt - noe som er mye av grunnen til at det føles litt flaut å innrømme.

Å spise en bøtte med is. Alene. I senga. Jeg er ikke spesielt glad i søtsaker, og foretrekker stort sett å la være å spise mye sukker. Det gjør meg ofte både gretten og emosjonell. Jeg foretrekker å spise ting som ikke påvirker blodsukkeret i for stor grad, fordi da fungerer jeg bedre og føler meg bedre. Likevel hender det fra tid til annen at jeg får innmari lyst på brun is (kaffe/karamell/sjokolade - det er ikke så farlig, men den må være brun). De gangene lysten inntreffer kjøper jeg meg gjerne en bøtte på i underkant av en liter is, og uten inntak konsumerer jeg hele greia i løpet av kvelden. Jeg tror faktisk aldri det har skjedd at isen har havnet tilbake i fryseren, etter at jeg har spist den. Dette til tross for at jeg vet at jeg kommer til å føle meg dritt etterpå. Ikke fordi jeg bryr meg om kaloriene, men fordi så store mengder sukker gjør at jeg føler meg både slapp og rastløs på samme tid, og jeg stort sett blir trist eller sur etterpå.

De tingene jeg anser som mine "guilty pleasures" er informasjon jeg stort sett unnlater å dele med de fleste. Det er på ingen måte ting jeg anser det som farlig at folk vet (i så fall ville det jo vært innmari dumt å skrive om det på internett, såpass skjønner til og med jeg), men like fullt lar jeg som regel være å snakke om det - fordi jeg ikke har noe behov for at folk assosierer disse tingene med meg. De føles rett og slett ikke så viktig for hvem jeg er, eller kanskje enda riktigere: for hvem jeg ønsker å være.

Når det er sagt synes jeg likevel ikke det er verdt å bruke tid eller krefter på å skamme seg over noe man liker (med mindre det er røyking - det er det lov å synes at er flaut). Hvis du liker noe: nyt gleden det gir deg! Gleden er tross alt noe av det mest dyrebare du har.

- Har du noen guilty pleasures? 

11 kommentarer

Anja

19.12.2016 kl.22:08

Livet ville blitt trist uten, helt enig med deg :) Godt skrevet!

Marlene Lindtner

21.12.2016 kl.15:39

Anja: Tusen takk! :)

sølvi waage

19.12.2016 kl.22:26

Herlig innlegg - og herlig vinkling:) Ha en flott kveld videre.

Marlene Lindtner

21.12.2016 kl.15:39

sølvi waage: Tusen takk! :)

Nicole Touch

19.12.2016 kl.23:00

GØY innlegg!

Marlene Lindtner

21.12.2016 kl.15:39

Nicole Touch: TAKK! :))

Victoria Larsen

19.12.2016 kl.23:31

Vedig bra skrevet! Håper du får en fin Mandagskveld :-)

Marlene Lindtner

21.12.2016 kl.15:38

Victoria Larsen: Tusen takk! :)

123

20.12.2016 kl.06:41

Du må slutte å stigmatisere pedofile som ikke kan noe for at de er tiltrukket av barn. Hva hvis du likte småunger, men ikke kunne noe for det? Tror de kan bare "skru det av"?

Jeg ser for meg det finnes tusenvis av folk som hater seg selv pga. samfunnet stempler de for noe de ikke kan noe for. Og nei, jeg snakker selvfølgelig ikke om overgripere, men de som må leve med denne lysten dag ut og dag inn uten å tørre å gjøre noe med det. I frykt for at folk som deg skal få vite om det.

Marlene Lindtner

20.12.2016 kl.10:38

123: Hvis du ser på formuleringen min rundt pedofile, står det ikke "ønsker å ha sex med barn" eller "er seksuelt tiltrukket av barn", men "liker å ha sex med barn". Grunnen til at jeg har formulert meg sånn, er nettopp at jeg mener det er et viktig skille mellom det å ha lyst til å ha sex med barn (som i hovedsak er den pedofiles eget problem), og det å faktisk ha sex med barn (som er et problem og kan være livsødeleggende for de berørte). Å like å ha sex med barn, impliserer at man har hatt sex med barn, og at man dermed praktiserer pedofilien. Har man sex med barn, når man selv er voksen, er dette et overgrep - og det er ingenting som heter at "barnet ville det". Barn er hverken modne nok, eller forstår nok, til å kunne samtykke til sex med en voksen.

Jeg tror på ingen måte det kan være lett å leve med å være pedofil, og det er nettopp derfor jeg formulerte meg som jeg gjorde - fordi problemet med pedofile handler ikke først og fremst om lysten, men om de som praktiserer det.

Anja

20.12.2016 kl.12:09

Jeg har mange "guilty" pleasures :) Bra svart til innlegget over forresten :) Selv ser jeg ofte på extreme couponing, he he - jeg aner ikke hvorfor, men jeg antar at det er fordi det ikke krever noe som helst av meg når jeg ser på det. Det er noe rent over deres glede over kuppene de finner, jeg er også glad i ulike talentshow hvis jeg ser at de som deltar legger sjelen sin i det.

Skriv en ny kommentar

Marlene Lindtner

Marlene Lindtner

23, Trondheim

Kategorier

Arkiv

hits